Bilde: Tatt fra Aspøy brannstasjon i Kirkegata 35 i ca. 1925.

Det aller første Borgerlige brannkorpset kom i stand i 1841, og var et frivillig korps under ledelse av en "Branninspektør". Borgerkorpset må ha fungert nærmest som en sivil verneplikt.

Rundt 1850 ble det anskaffet en kanon fra Kristiansten festning i Trondheim. Den skulle varsle brann ved at den ble avfyrt med løskrutt, noe som til stadighet forårsaket skader på vindusruter på grunn av lufttrykket smellet medførte. I 1882 ble det montert sju gatemeldere på strategiske steder i sentrum. 

Fra 1871 ble brannberedskapen i Ålesund vesentlig styrket. Da ble det opprettet fast brannkorps og man fikk egen brannstasjon på Lihaugen. Her ble det også døgnkontinuerlig tårnvakt som satt og speidet ut over byen for å se etter røyk og ild. 1897 ble Lihaugen utvidet med bl.a. stall til brannhestene. Nå var det brannhestene som tok over jobben med å dra kjerrene.

Fram mot århundreskifte økte tallet på brannmannskap forsiktig. I 1904 var det over 22 fast ansatte, 20 oppringningsmannskaper og 230 mann i det borgerlige brannkorpset. Under den store Bybrannen 23. januar 1904 brente det ned 860 hus inkludert brannstasjonen på Lihaugen og to såkalte sprøytehus. Det ble derfor innredet en provisorisk brannstasjon ved Aspøy gamle skole i Kirkegata. Her holdt man til frem til den nye brannstasjonen i Storgata var ferdig i 1907. Året etter ble det også anlagt en såkalt bibrannstasjon i Kirkegata 35.

Bilde: Vognhallen i Storgata 16.

I 1927 ble den første brannbilen anskaffet. Den første var en type FWD som opprinnelig var en lastebil fra første verdenskrig, og som ble ombygd til brannbil. Først i 1938 tok bilene helt over. Da ble det anskaffet en Ford pumpebil og en Volvo stigebil, og de trofaste brannhestene travet ut av historien. Som følge av dette ble brannstasjonen i Kirkegata 35 nedlagt. 

Fra 9. april 1940 ble brannvesenet en del av det sivile luftvernet. En rekke hjelpebrannstasjoner ble opprettet, biler rekvirert. På det meste besto styrken på 135 mann fordelt på 6 stasjoner. Bl.a. ble Aspøy bistasjon på nytt tatt i bruk.

Fra 1952 fikk den gamle dampsprøyta "Parat" fra 1893 avløsning av brannsprøyta som var bygd ved A.M. Liaaen. Brannsprøyta var i drift fram t il 1996 da den ble tatt ut av beredskapen. Utover 50-tallet startet arbeidet med å få bygget en ny hovedbrannstasjon i sentrum av byen, men det var ikke før i 1978 man kunne flytte inn i den nye stasjonen som var bygget på Volsdalsberga. Der er hovedbrannstasjonen fremdeles stasjonert, siden har brannvesenet utviklet seg i takt med tiden og samfunnet ellers.

Bilde: Redningsøvelse til sjøs (RITS).

I 2007 fikk brannvesenet redningsdykkerberedskap og i 2009 ble brannvesenet en del av den nasjonale beredskapen til sjøs (RITS). Fra 2011 ble egen bil for tung redning satt i drift, samt at Ålesund brannvesen, som det første brannvesen i Norge, har arrangert nasjonale kurs i tung redning.

Fra 1. januar 2020 ble Ålesund brannvesen et nytt og mye større brannvesen, som et resultat av kommunereformen da fem brannvesen (Sandøy, Haram, Ørskog, Skodje, Ålesund) skulle bli til ett brannvesen, gjennom en virksomhetsoverdragelse. Senere samme år ble det gjennomført en ny virksomhetsoverdragelse, da gjennom at både Giske- og Sula kommune sitt brannvern ble en del av Ålesund brannvesen. I dag har Ålesund brannvesen totalt rundt 260 ansatte, fordelt på heltid, deltid og vikarer. Ålesund brannvesen er blitt en stor arbeidsplass med mange ansatte. I 2024 gikk Haram ut av Ålesund kommune, men brannsamarbeidet med nye Haram kommune er som det ble avtalt i 2020. 

Bilde: Brannbamsen Bjørnis og vaktlag i Brosundet.

Det forebyggende arbeidet blir mer og mer viktig, og i 2016 ble Ålesund brannvesen et "Bjørnisbrannvesen"  Det vil si at Brannbamsen Bjørnis er brannvesenets verktøy for å trøste barn når ulykken er ute. Han er også frontfigur i brannvernopplæring rettet mot barn. 

Gjennom årenes løp har våre dyktige medarbeidere bidratt til å redde liv, begrense menneskelig lidelse og materielle skader. Ålesund brannvesen skal ha høy kvalitet på sine tjenester og være en viktig bidragsyter for tryggere kommuner.