Brannvesenet roper varsko om at feilaktige automatiske alarmer går ut over beredskapen, og vil ha bygningseiere med på et krafttak for å redusere antallet.

Brannvesenet har gjennomført et toårig prosjekt, der hovedfokus var å få ned det store antallet unødige alarmer. Vi ser at antall unødige alarmer har gått ned betraktelig, men ikke nok. Bare i Ålesund i 2025 var det registrert 247 unødige utrykninger og hittil i 2026 er det registrert 118 utrykninger. Det er stort sett matlaging som er den største andelen. Derfor må det gjøres tiltak hvis det blir mange alarmer som går automatisk til 110-sentralen uten at det er branntilløp.

Svekker brannberedskapen

- Unødige alarmer svekker beredskapen. Verdifull tid kan gå tapt om brannvesenet er på utrykning til et sted der det ikke brenner, og det samtidig oppstår en kritisk hendelse et helt annet sted. Unødige alarmer stjeler dessuten tid som er avsatt til øvelser og vedlikehold. Utrykningene medfører også en risiko i seg selv, da store brannbiler må ta seg raskt fram i trafikken, sier prosjektleder Arnold Rørstad i forebyggende avdeling.

Mister respekten for brannalarmen

Han advarer om at unødige alarmer også bidrar til at folk ikke lenger respekterer brannalarmen.

- Gjentatte feilalarmer får mange til å avvente med å forlate bygningen til de ser hva andre gjør. Dette forsinker evakueringen, og kan i verste fall utgjøre en fare for liv og helse, sier Rørstad.

Mange gjengangere

Halvparten av bygningene med unødige alarmer har gitt brannvesenet tre eller flere unødvendige utrykninger. Pleie- og omsorgsinstitusjoner, handelslokaler og studentboliger er de som går mest igjen.

Fra og med tredje utrykning til en unødig alarm på samme adresse, faktureres bygningseieren for et gebyr som tilsvarer brannvesenets kostnader i forbindelse med utrykningen.

Enkle tiltak

- Her er det penger å spare for bygningseierne, for det er nokså enkle tiltak som skal til. De fleste unødige alarmer skyldes nemlig brukerfeil, eller at detektorer er av feil type eller har lite hensiktsmessig plassering, påpeker Rørstad.

Han lister opp de mest typiske feilkildene:

• Os fra komfyr/stekeovn i forbindelse med matlaging, eller damp fra dusj
• Bygningsarbeid som utvikler røyk eller damp, eller renhold som virvler opp støv
• Brannøvelser eller arbeid på alarmanlegget uten at alarmsoner kobles ut, eller uten at 110-sentralen er varslet på forhånd
• Manuelle meldere som er utløst ved uhell
• Bruk av røykmaskin i forbindelse med arrangementer
• Feilplasserte detektorer eller valg av feil detektortyper, eller teknisk svikt i brannalarmanlegget 

Informasjon

Vi har i forbindelse med prosjektet sendt ut brev til alle som eier bygg der det er registrert flere unødige alarmer. Her gjorde brannvesenet bygningseierne oppmerksom på feilkildene og hva de bør gjøre for å forhindre flere unødige alarmer.

- Mye er gjort med et godt systematisk brannvernarbeid, årlig kontroll og vedlikehold av automatiske brannalarmanlegg, samt jevnlig opplæring av brukerne i bygget. Det er også viktig at både de som bestiller et nytt bygg, de som tegner og prosjekterer, de som leverer og de som monterer, har ekstra fokus på å få gode anlegg tilpasset brukergruppa.

Ålesund brannvesen er fornøyd med at antall unødige alarmer er gått ned, men vi må fortsatt ha fokus på dette også i fremtiden for å redusere ytterligere unødige alarmer.

Les mer om unødige alarmer og hva bygningseiere bør gjøre