Brannvesenets nye analyser om risiko, sårbarhet, forebygging og beredskap identifiserer hvilke risikoer vi må rigge oss for å kunne håndtere. Et sentralt funn i analysene er at eldrebølgen og økning i antall personer med rusutfordringer, psykisk sykdom og lav boevne gjør det nødvendig med kraftfulle tiltak. Skal vi unngå at flere omkommer i brann, trenger vi hjelp fra alle kanter. Dette er ikke en risiko vi klarer å håndtere alene.

I Ålesund brannvesens nedslagsfelt har vi hatt tre dødsbranner med til sammen fem omkomne i siste femårsperiode. Samtlige tilhørte en av risikogruppene. Gjennomsnittsalderen til de døde var 78 år. Ifølge nasjonal brannstatistikk har eldre over 75 år fire-fem ganger høyere risiko for å omkomme i brann enn befolkningen ellers.

Flere risikofaktorer

Blant risikofaktorene er nedsatt fysisk funksjonsevne, nedsatte kognitive evner, psykiske lidelser, det å bo alene, rus, alkohol, medisiner, røyking og utrygg matlaging på komfyr. Jo flere av disse risikofaktorene man har, jo mer utsatt er man for brann. I tillegg har personer i risikogrupper større utfordringer med å forebygge brann, oppdage brann, varsle, slokke og evakuere ved egen hjelp.

I Statistisk Sentralbyrås befolkningsframskrivinger er det ventet at andelen eldre skal øke med over 50 prosent fram mot 2050. Tall fra NAV viser også at antall personer med psykiske lidelser øker. Dette rimer godt med våre egne inntrykk fra utrykninger til branner og andre typer hendelser. Vi møter stadig oftere på mennesker som ikke helt klarer å ta vare på sin egen sikkerhet.

Samtidig tilsier statlig og kommunal politikk at vi skal bo hjemme i våre egne boliger så lenge som mulig. Kommunale helse- og omsorgstjenester utføres i større grad hjemme hos mottakerne enn i institusjoner med langt strengere krav til brannsikkerhet.

Nødvendig med tiltak

Alt i alt tyder samfunnsutviklingen på at vi også i vårt distrikt kan vente oss flere branner hos risikoutsatte grupper, og at flere personer med risikofaktorer omkommer i brann. Derfor er det nødvendig med tiltak og innsats fra flere instanser.

Fra kommunene som finansierer brannvesenets arbeid, trenger vi aksept og handlingsrom til å sette inn ekstra ressurser i dette arbeidet. I vårt eget planverk løfter vi forebygging rettet mot risikoutsatte grupper opp til høyeste prioritet. Vi nedsetter en egen intern arbeidsgruppe som skal jobbe systematisk med kartlegging, opplæring og motivasjon overfor kommunal helse- og omsorgssektor, hjemmetjeneste, rusomsorgen, psykiatrien, frivillige organisasjoner, pårørende og andre instanser.

Men vi trenger drahjelp fra mange for å gjøre hverdagen tryggere for de mest sårbare.

På kommuneledelsesnivå ønsker vi avtaler om forpliktende samarbeid om brannsikkerhetstiltak for risikoutsatte grupper i alle kommuner vi dekker. Solid forankring i toppen gjør det enklere for kommunale instanser å prioritere og gjøre tiltak hjemme hos de som mottar helse- og omsorgstjenester. En slik avtale finnes allerede mellom Ålesund brannvesen og Ålesund kommune, men samarbeidet har lagt i dvale på grunn av innføringen av Helseplattformen. Dette samarbeidet må nå i gang igjen, revitaliseres og innføres også i Giske, Haram og Sula.

Våre nabobrannvesen må gjerne henge seg på. Utfordringene er de samme på hele Sunnmøre, og regionalt samarbeid er løsningen.

Alle kan hjelpe

Av helsesektoren, hjemmebasert omsorg, rus- og psykiatrifeltet, tildelingskontor og kommunale eiendomsforetak forventer vi et gjensidig og konstruktivt samarbeid om kartlegging og vurdering av brannsikkerhetstiltak ute hos tjenestemottakerne. Trygge boforhold må være en integrert del av omsorgstilbudet som ytes. Vi bidrar med opplæring slik at dere blir trygge på hva dere skal se etter, og sammen må vi finne ut hvilke tiltak som må til for å løfte brannsikkerheten hos den enkelte.

Ulike frivillige organisasjoner er jevnlig i kontakt med risikogruppene via besøksvennordninger, arrangementer og andre treffpunkter. Vi ønsker at også dere kan være våre øyne og ører ute blant folk, slik at vi kan fange opp flest mulig av de som trenger hjelp. Dere kan i tillegg være en viktig kanal for informasjon ut til målgruppene.

Pårørende kan også hjelpe. Enkle tiltak som å passe på at røykvarslerne virker hos gamle mor, montere komfyrvakt hos oldefar, sjekke rømningsveiene, bytte ut levende lys med batterilys og ellers være våkne på andre brannfeller i hjemmet, trenger ikke ta mye tid. Gjør det til en liten del av søndagsbesøket å ta en liten sjekkrunde. Ta gjerne barna med på å passe på besteforeldre og oldeforeldre. Barna er «flinkest i verden» på brannsikkerhet gjennom alt de har lært av Brannbamsen Bjørnis, og alt de blir minnet på gjennom sjetteklasseundervisningen vi gjennomfører på alle skolene i området vårt.

Og husk naboen, mannen som holder seg mest for seg selv, eller dama som ikke lenger har egen familie. Slå av en prat, spør hvordan det går og om det er noe de trenger hjelp til. Det koster lite, men kan bety så mye.

Målet må være null

Med felles bred innsats kan vi forebygge de aller fleste branner. Vi har mer enn nok kunnskap og hjelpemidler til å forhindre at mange branner oppstår, og for å minimere skadene hvis det likevel brenner. Vi må bare bli flinkere til å finne de som trenger hjelp til å ta vare på egen sikkerhet, slik at vi kan gjøre tiltak der behovet er størst. Varsle derfor oss i brannvesenet via nettjenesten Branntips.no om du er bekymret for brannsikkerheten hos en av dine nære, naboen eller noen du kjenner. Vi følger opp med undersøkelser og eventuelle tiltak. Målet må være at ingen av våre kjære og nære dør i brann.

Sindre Egeness, brannsjef i Ålesund brannvesen