Brannvesenet roper varsko om at feilaktige automatiske alarmer går ut over beredskapen, og vil ha bygningseiere med på et krafttak for å redusere antallet.

Brannvesenet har nå startet et toårig prosjekt, der hovedfokus er å få ned det store antallet unødige alarmer. I gjennomsnitt er det nesten to unødvendige utrykninger hver dag i forbindelse med automatiske brannalarmer i Ålesund, Sula og Giske. Rundt 85 prosent av utrykningene er i Ålesund, 10 prosent i Sula og 5 prosent i Giske. 

Svekker brannberedskapen

- Unødige alarmer svekker beredskapen. Verdifull tid kan gå tapt om brannvesenet er på utrykning til et sted der det ikke brenner, og det samtidig oppstår en kritisk hendelse et helt annet sted. Unødige alarmer stjeler dessuten tid som er avsatt til øvelser og vedlikehold. Utrykningene medfører også en risiko i seg selv, da store brannbiler må ta seg raskt fram i trafikken, sier prosjektleder Arnold Rørstad i forebyggende avdeling.

Mister respekten for brannalarmen

Han advarer om at unødige alarmer også bidrar til at folk ikke lenger respekterer brannalarmen.

- Gjentatte feilalarmer får mange til å avvente med å forlate bygningen til de ser hva andre gjør. Dette forsinker evakueringen, og kan i verste fall utgjøre en fare for liv og helse, sier Rørstad.

Mange gjengangere

Halvparten av bygningene med unødige alarmer har gitt brannvesenet tre eller flere unødvendige utrykninger. Pleie- og omsorgsinstitusjoner, handelslokaler og studentboliger er de som går mest igjen.

Fra og med tredje utrykning til en unødig alarm på samme adresse, faktureres bygningseieren for et gebyr som tilsvarer brannvesenets kostnader i forbindelse med utrykningen.

Enkle tiltak

- Her er det penger å spare for bygningseierne, for det er nokså enkle tiltak som skal til. De fleste unødige alarmer skyldes nemlig brukerfeil, eller at detektorer er av feil type eller har lite hensiktsmessig plassering, påpeker Rørstad.

Han lister opp de mest typiske feilkildene:

• Os fra komfyr/stekeovn i forbindelse med matlaging, eller damp fra dusj
• Bygningsarbeid som utvikler røyk eller damp, eller renhold som virvler opp støv
• Brannøvelser eller arbeid på alarmanlegget uten at alarmsoner kobles ut, eller uten at 110-sentralen er varslet på forhånd
• Manuelle meldere som er utløst ved uhell
• Bruk av røykmaskin i forbindelse med arrangementer
• Feilplasserte detektorer eller valg av feil detektortyper, eller teknisk svikt i brannalarmanlegget 

Får brev

I nærmeste framtid vil alle som eier bygg der det er registrert flere unødige alarmer, få et brev fra Ålesund brannvesen. Her gjør brannvesenet bygningseierne oppmerksom på feilkildene og hva de bør gjøre for å forhindre flere unødige alarmer.

- Mye er gjort med et godt systematisk brannvernarbeid, årlig kontroll og vedlikehold av automatiske brannalarmanlegg, samt jevnlig opplæring av brukerne i bygget. Det er også viktig at både de som bestiller et nytt bygg, de som tegner og prosjekterer, de som leverer og de som monterer, har ekstra fokus på å få gode anlegg tilpasset brukergruppa, sier Rørstad.

Ålesund brannvesen har satt som mål at antall unødige alarmer skal ned med 20 prosent innen utgangen av 2022.

- Dette bør vi klare, men det krever at bygningseierne tar problemet på alvor. Det er i vår felles interesse å få ned tallet på unødige alarmer. Det gir bedre sikkerhet for alle, og bygningseierne unngår både gebyr og frustrasjon som følge av å utløse unødvendige utrykninger, avslutter Rørstad.

Les mer om unødige alarmer og hva bygningseiere bør gjøre