Aabv

Feie og tilsynsavdelingen, forklaring om feie og tilsynsavgift, og fritak av avgift.

FeierAlle bygninger som har fyringsanlegg/ildsted tilkoblet skorstein, skal betale feie- og tilsynsgebyr (Jf. Brannforebyggende forskrift). Det er eiers ansvar å sende melding til Ålesund brannvesen KF ved montering av nytt eller endring av fyringsanlegg/ildsted tilhørende i Ålesund kommune. Vi har et eget skjema som eier skal sørge for å sende inn til oss. Dette finner du på vår hjemmeside www.åbv.no/skjema.


Frakoblet ildsted:
Har du koblet fra ildstedet, og pipen/skorsteinen er forskriftsmessig tettet og ikke i bruk, sender du inn skjemaet om «frakoblet ildsted» til oss, dette genererer da fritak for feie- og tilsynsgebyret på eiendommen. Ålesund kommune som sender ut fakturaer, vil først etter innsendelse av skjema om «frakoblet ildsted» få beskjed om at feie og tilsynsavgiften skal fritas på eiendommen.
Dersom skjema ikke blir fyllt ut, kan Ålesund brannvesen og Ålesund kommune på ingen måte vite at dere har gjort endringer på fyringsanlegget på eiendommen, og vær oppmerksom på at refusjon for feie og tilsynsgebyr vil ikke bli innvilget i etterkant. Skulle det vise seg at skriftlig beskjed er kommet inn, men ved saksbehandlingsfeil ikke blitt generert fritak, vil det etter  pdfForeldelsesfristloven.pdf bli etterbetalt maks 3 år tilbake i tid.

Hvis pipen/skorsteinen blir revet eller rehabilitert, skal dette meldes inn til Byggavdelingen i kommunen der eiendommen ligger. Men vær oppmerksom på at du i tillegg må melde fra til brannvesen om endringen.

Forskrift om brannforebygging kapittel 2, som gjelder forebyggende plikter for eieren av byggverk. «Eier av ethvert byggverk skal sørge for at dette er bygget, brukes, utstyrt og vedlikeholdt i samsvar med gjeldende lover og forskrifter.»

 «§ 6 Kontroll og vedlikehold av fyringsanlegg»
«Eieren av et byggverk skal melde fra til kommunen når det er installert nytt ildsted eller gjort andre vesentlige endringer av fyringsanlegget.
Eieren skal sørge for at fyringsanlegget virker som forutsatt. Dersom det blir oppdaget feil på anlegget som vesentlig øker risikoen for brann, skal anlegget stenges for bruk dersom feilen ikke utbedres umiddelbart.
Etter å ha mottatt varsling om feiing eller tilsyn skal eieren sørge for at feieren har tilfredsstillende adkomst til hele fyringsanlegget»

Forklaring på "tilfredsstillende adkomst", jf. veiledningsteksten til forskrift om brannforebygging:
Tilfredsstillende adkomst er et funksjonskrav som innebærer at feieren må kunne gjennomføre inspeksjon og feiing av fyringsanlegget på en faglig tilfredsstillende måte, og uten at det er fare for skade på liv og helse. Det er som utgangspunkt opp til brann- og redningsvesenet å avgjøre om adkomsten er tilfredsstillende.

• Ved feiing gjennom innvendig feieluke må eieren sørge for adkomst til luken
• Ved feiing fra tak må tilfredsstillende adkomst sees i sammenheng med kravene til sikring av arbeidstakere ved arbeid i høyden. Feieren skal ha tilfredsstillende adkomst opp til, - og på taket.

«Forskrift om brannforebygging» trådte i kraft 01.01.2016. Denne forskriften setter krav til feiing og tilsyn også i fritidshus og hytter. Der det tidligere var krav til feiing og tilsyn i husstander, er det nå krav til feiing og tilsyn i alle byggverk med fyringsanlegg:

«§ 17. Feiing og tilsyn med fyringsanlegg.»

«Kommunen ved feiervesenet skal sørge for at røykkanaler i fyringsanlegg som brukes til oppvarming av byggverk, blir feiet ved behov. Feiingen skal utføres på en faglig tilfredsstillende måte som medfører minst mulig ulempe for eiere og brukere. Etter feiingen skal feieren sørge for at all sot blir fjernet og brakt til egnet sted.
Kommunen skal sørge for at det ved behov blir ført tilsyn med fyringsanlegg som brukes til oppvarming av byggverk. Kommunen skal sørge for at det blir ført tilsyn med fyringsanlegget etter brann eller eksplosjon i eller i tilknytning til fyringsanlegget.»

Hva betyr dette for deg som eier av fritidshus og hytte?
Hytter/fritidshus har tidligere vært unntak fra lovpålagt feiing og tilsyn. De nye forskriftene betyr at du som eier av hytte/fritidsbolig kommer under samme ordning som feiing/tilsyn av vanlige boliger. Det er planlagt å gjennomføre feiing og tilsyn på fritidsboliger og hytter, og da vil det kreves inn gebyr.
___________________________________________________________________________________________________________________________________________________

NOEN VANLIGE SPØRSMÅL:
 1. NÅR SENDES ÅRSAVGIFTEN FOR VANN- OG AVLØP, RENOVASJON OG FEIING UT?
- De kommunale gebyrene som må betales for vann- og avløp, renovasjon og feiing sendes ut to ganger i året, ett på våren og ett til høsten.
     - 1. termin har fast forfall 15. april, og blir derfor sendt ut 3 - 4 uker i forveien, altså rundt 15. til 20. mars.
     - 2. termin har fast forfall 15. september, og blir på lik linje sendt ut en måned før, slik at du finner den i postkassen din rundt 15. til 20. august.

2. HVA BETALER JEG FOR?
Du betaler for vannforsyning og avløpshåndtering (dersom du er koplet til de kommunale anleggene), håndtering av renovasjon, slam (dersom du har slamtank), og feiing/ tilsyn av pipe dersom du har ildsted og pipe/skorstein i bygget, samt eiendomsskatt.

3. DET ER VANSKELIG Å FORSTÅ FAKTURAEN, KAN DERE HJELPE?
- Økonomiavdelingen til kommunen kan selvfølgelig svare deg på det som har med fakturaen og betalingen å gjøre.
- Dersom du lurer på selve grunnlaget og trenger mer utfyllende informasjon, tar du kontakt med Servicetorget på rådhuset  på telefon: 70 16 20 00 mellom kl. 09.00 til 15.30, de kan hjelpe deg til rett avdeling. Gjelder det feil på feiing og tilsyns grunnlaget, ta gjerne direkte kontakt på mail til brannvesenet@aabv.no

4. I FJOR BLE IKKE PIPA FEID, MEN JEG BETALTE ALLIKEVEL GEBYR FOR FEIING, HVORFOR?
- Feiing skal gjøres ved behov eller minimum hvert 4. år I Ålesund kommune gjennomføres feiing hver 2 år, frem til 01.01.2020. Feier-/tilsynsgebyret betales hvert år, også de årene det ikke er tilsyn/feiing på eiendommen ettersom gebyret dekker mer enn feiing og tilsyn, det skal også dekke:
- Feiing/tilsyn i henhold til gjeldende regelverk.
- Kontroll etter brann eller eksplosjon ved fyringsanlegget.
- Varsel om feiing/tilsyn.
- Informasjonstiltak for riktig fyring og generelt brannvern.
- Saksbehandling.

5. JEG HAR AKKURAT KJØPT ELLER SOLGT EN EIENDOMMEN, HVEM SKAL BETALE HVA?
- Eiendomsmegler skal være behjelpelig med å foreta avregning mellom selger og kjøper ved overtagelse av eiendom. Dersom du har spørsmål, ta kontakt med megleren.

6. KLAGE
- Klage på feie- og tilsynstjenesten kan sendes på mail brannvesenet@aabv.no
- Vedr. gebyr på feietjenesten se gjeldende feie- og tilsynsgebyr under betalingsregulativene til kommunen.

Håper dette var litt oppklarende vedr. feie og tilsynstjenesten som Ålesund brannvesen tilbyr. Ved spørsmål, ta gjerne kontakt med teamleder på feieavdelingen Bjørn Eivind Skarpaas Haagensen på mail bjorn.eivind.skarpaas.haagensen@aabv.no

Les også: Ofte stilte spørsmål om feiing

Generell branninformasjon om tilrettelegging for redskap og slokkemannskap

MB 7902Brannvesenet ønsker å tilrettelegge for best mulig brannsikkerhet og fremhever med dette noen punkter som har betydning for brannsikkerheten i nye og eksisterende bygg.

Dette er generelle uttalelser fra brannvesenet. For å kunne være spesifikk i enkeltsaker må brannvesenet få dokumentasjon om både bygg og område tilsendt for å kunne tilpasse svaret til hvert enkelt prosjekt.

Brannvesenet tar med dette høyde for at det kan forekomme avvik fra prosjekter i forhold til det som står listet under. Enkelte prosjekt kan oppleve at det er behov for en strengere linje enn de tall og punkter som er beskrevet.

Listen under er ikke uttømmende for brannsikkerheten til prosjekter. Det er utbygger selv som er ansvarlig for å være oppdatert på gjeldende regelverk, og brannvesenet er ikke ansvarlig for eventuelle feil og mangler som forekommer i dette informasjonsinnlegget.

Om krav for tilrettelegging for redning- og slokkemannskap
TEK17 § 11-17 stiller krav om tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap. Første ledd byggverk skal plasseres og utformes slik at rednings- og slokkemannskap, med nødvendig utstyr, har brukbar tilgjengelighet til og i byggverket for rednings- og slokkeinnsats.

Andre ledd byggverk skal tilrettelegges slik at en brann lett kan lokaliseres og bekjempes.

Tredje ledd branntekniske installasjoner som har betydning for rednings- og slokkeinnsatsen skal være tydelig merket.

For å kunne tilfredsstille disse kravene må bygningsmassen og området rundt være tilpasset brannvesenets kjøretøy.

Følgende gjelder for å tilrettelegge for brannvesenets rednings- og slokkeinnsats:

  • Veiens oppbygning: • Kjørebredde på minst 3,5 meter. 
  • Fri kjørehøyde på minst 4 meter.
  • Svingradius ved ytterkant vei på 13 meter.
  • Kunne tåle kjøretøy opp til en totalvekt av 27 tonn. - Rekkevidde:
  • 16 meter fra senter av tårn, rundt hele bilen. - Oppstillingsplass:
  • Minimumsbredde skal være minst 5,7 meter.
  • Lengde skal være minimum 12 meter.
  • Sikkerhetsavstand fra fasade til oppstillingsplass må være 3 meter.
  • Stigningen må ikke overstige 12,5%.
  • Punktbelastning i forbindelse med støtteben tilsvarer 150N/cm2 . Det må tas høyde for større punktbelastning i fremtiden fra brannvesenets høydemateriell.

Vår stigebil har en rekkevidde på 16 meter fra senter av tårnet, opp til en høyde av 23 meter.

Brannvesenet ønsker å påpeke at 23 meter er beregnet fra bakkenivå på oppstillingsplass for lift og stige.Brannvesenets høydemateriell kan ikke benyttes som byggets alternative rømningsvei. Rømningsveier skal være dimensjonert slik at de opprettholder sin funksjon under hele den tilgjengelige rømningstiden, uten at det skal være behov for brannvesenets høydemateriell for rømning.

Om vannforsyning
Etter plan og bygningsloven § 27-1 skal ikke byggverk føres opp eller tas i bruk til opphold for mennesker eller dyr, med mindre det er forsvarlig adgang til slokkevann.

Slokkevannkapasiteten må være tilstrekkelig. I Ålesund kommune:

- skal det etableres brannhydranter.
- I områder med eneboliger og småhusbebyggelse er det tilstrekkelig med standard brannhydrant.

  • Se punkt 5 under.
    - I områder med industri eller forretning med store åpne flater eller områder med store bygg og garasjeanlegg må det etableres høykapasitetshydranter.
  • Se punkt 5 under. 

I veiledning til TEK17 § 11-17 andre ledd legges det frem preaksepterte løsninger for vannforsyning.

Preaksepterte ytelser for vannforsyning utendørs
1. Det regnes ikke med samtidig uttak av slokkevann til sprinkleranlegg og brannvesen.
2. I områder hvor brannvesenet ikke kan medbringe tilstrekkelig vann til slokking, må det være trykkvann eller åpen vannkilde. Tilstrekkelig mengde slokkevann må være lett tilgjengelig uavhengig av årstiden.
3. Hydranter må plasseres innenfor 25-50 meter fra inngangen til hovedangrepsvei.
4. Det må være tilstrekkelig antall hydranter slik at alle deler av byggverket dekkes.
5. Slokkevannkapasiteten må være: - Minst 1200 liter per minutt i småhusbebyggelse
- Minst 3000 liter per minutt, fordelt på minst to uttak, i annen bebyggelse
- Åpne vannkilder må ha kapasitet for 1 times tapping.

Brannvesenet i Ålesund anser ikke sjøvann som en åpen vannkilde som er tilgjengelig året rundt eller som egnet til slokkevann, dette fordi sjøvann og tilkomst i mange tilfeller er svært vanskelig og dårlig egnet, samtidig som tilgjengeligheten til pumpemateriell er begrenset. Bruk av sjøvann som slokkevannkilde bør i slike tilfeller særlig utredes og risikovurderes, med tanke på de utfordringer som finnes, og utstyrets/pumpekapasitetens utforming.

Dette grunngis blant annet i:
- Høydeforskjell på vannstanden ved flo og fjøre.
- Ekstremvær vil i mange tilfeller gjøre tilkomst til sjøvann umulig.
- Avstand fra sjøvann til byggverket vil i de fleste tilfeller overstige kravet, jf. punkt 3 over. Dette er kun noe av problematikken rundt sjøvann som vannkilde.
- Sikkerhet til innsatspersonellet.
- Driftssikkerhet for pumpe.
- Høydeforskjell mellom pumpeinntak og vannoverflaten.
- Vindretningens påvirkning av brannrøyk. - m.m…

Preaksepterte ytelser for vannforsyning innendørs
1. I byggverk med flere enn 8 etasjer (øverste gulv med høyde over 23 meter) må følgende være oppfylt:
- Det må installeres stigeledning med tilstrekkelig kapasitet for innendørs uttak av slokkevann.
- Alle deler av en etasje må kunne nås med maksimalt 50 meter slangeutlegg. Vannuttakene plasseres der det er mest hensiktsmessig, vanligvis i trapperom.
- Stigeledningen må være dimensjonert for trykkøkning og kunne stå tom eller være tilknyttet vann-nettet.
- Det må være mulig å koble til brannvesenets pumper på bakkeplanet. Tilkobling til stigeledning må fortrinnsvis være på utsiden av byggverket og i umiddelbar nærhet til inngang. For å muliggjøre sikker vannforsyning ved røykdykkerinnsats må det være2 parallelle tilkoblinger med egne stengeventiler til hver stigeledning. Tilkoblingspunkt og vannuttak på stigeledning må være godt synlig og merket.

2. Stigeledning må beregnes hydraulisk.

3. I byggverk med mindre brannceller og inntil 25 meter røykdykkerinnsats må stigeledning dimensjoneres for 500 liter per minutt (2 strålerør à 250 liter per minutt).

4. I byggverk med store brannceller og inntil 50 meter røykdykkerinnsats må stigeledning dimensjoneres for 750 liter per minutt (3 strålerør à 250 liter per minutt).

Generelle krav om rømning og redning
TEK17 § 11-11 første ledd stiller krav til rømning og redning og sier at byggverk skal prosjekteres og utføres for rask og sikker rømning og redning. Det skal tas hensyn til personer med funksjonsnedsettelse.

Den tiden det tar å rømme et byggverk vil være avhengig av menneskelige, bygningsmessige og branntekniske forhold. Når rømningsveier skal planlegges og dimensjoneres, er det derfor ikke bare bredde og lengde i rømningsveien som har betydning for personsikkerheten. Bruken av byggverket og brukernes evne til å ta seg ut ved egen hjelp har stor betydning for sikkerheten ved rømning.

Brannvesenets høydemateriell kan ikke benyttes som byggets alternative rømningsvei. Rømningsveier skal være dimensjonert slik at de opprettholder sin funksjon under hele den tilgjengelige rømningstiden, uten at det skal være behov for brannvesenets høydemateriell for rømning.

Ofte stilte spørsmål om bål og bråtebrenning

Hvorfor er det ikke lov å brenne bål i Ålesund kommune?

2010 06 StHans feiring 6I Ålesund kommune er det forbudt med åpen brenning av brenning av avfall i småovner hele året. Med unntak som kaffebål til grilling, utepeiser ol. 

Åpen ild representerer alltid en brannfare. Brannfare og hensyn til innbyggernes helse, miljø og trivsel ligger til grunn for forbudet mot bål og avfallsbrenning i "Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, vedtatt av bystyret i Ålesund 7. april 2011. For mange representerer den lyse årstid med hagearbeid, avfalls- og bålbrenning lutter glede. For de som sliter med astma eller – allergilidelser, kan den være en plage. Forskrift om avfallsbrenning mm. i Ålesund kommune skal forebygge at bål og avfallsbrenning fører til helseplager og miljøforurensing. Ålesund følger dermed anbefalingen fra Folkehelsekontoret sentralt til forskrift om avfallsforbrenning.

Jeg har søkt brannvesenet om å få brenne st. Hans bål. Når får jeg vite om den er godkjent?

Meldingsskjemaet er ingen søknad, men en melding til brannvesenet om hvem som er ansvarlig for bålet og hvor bålet skal tennes. Alle har lov til å tenne et st. Hans bål, men en er selv ansvarlig for at dette gjøres på en sikker og lovlig måte.

Kan vi brenne bål på lørdag i stedet for selve st. Hans aften?

En kan brenne bål på st. Hans aften eller opp mot nærmeste helg.

Vi er på ferie i perioden rundt st. Hans, kan vi brenne bål når vi kommer hjem?

Dersom en ønsker å brenne bål uten om st. Hans aften (eller opp mot nærmeste helg) må en søke kommunen om dispensasjon fra forskriften. Det er Virksomheten for Vann avløp og renovasjon som behandler slike forespørsler. Skjema ligger på hjemmesiden deres. For spørmål kan de kontaktes via servicekontoret på telefon 70 16 20 00.

Les mer om bål og bråtebrenning i Ålesund kommune.

 

 

 

Ofte stilte spørsmål om bålforbud

Hva er generelt bålforbud?

kaffebålOm våren og sommeren blir det gjerne tørt. Da øker faren for skog- og lyngbrann. I Norge er det derfor et generelt bålforbud fra 15. april til 15. september. I denne perioden er det forbud å tenne opp bål og grill (også engangsgrill) i eller i nærheten av skog og utmark. 

Hva er lov under generell bålforbud?

Kort oppsummert har vi et generelt forbud mot å gjøre opp ild i tiden 15. april - 15. september i nærheten av skog og annen utmark, med unntak av der det åpenbart ikke kan medføre brann, mens i hager, i parker og annen innmark gjelder det en alminnelig aktsomhetsplikt.

Under generell bålforbud er det lov til å grille i god avstand fra skog og vegetasjon. Det er også lov til å grille på tilrettelagte grill- og bålplasser som er godkjent av kommunen.Du kan også grille i din egen hage, selv om det er generelt bålforbud. Mange kommuner tillater også at du brenner bråte på egen eiendom hvis det gjøres forsvarlig. Du må søke om lov eller melde fra til kommunen først. Reglene varierer fra kommune til kommune. Ta kontakt med din kommune der du bor.

I Ålesund kommune er det forbudt mot bål og avfallsbrenning hele året. Med unntak som kaffebål, griller og utepeiser ol. til grilling av mat. Jmf. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner.

Bråtebrenning i Ålesund kommune er ikke tillatt, men det kan søkes kommunen om dispensasjon. Søknadskjema finner du på Ålesund kommuners nettside.

Hva er totalt bålforbud?

Hvis skogbrannfaren er høy kan brannvesenet lokalt legge ned totalforbud mot å gjøre opp ild utendørs. I praksis betyr et slikt totalforbud at du ikke har lov til å grille eller tenne bål i det hele tatt, ikke noen plass. Du kan heller ikke bruke godkjente bålplasser når det er totalforbud. Bråtebrenning er heller ikke lov når det er totalforbud.

  

 

Ofte stilte spørsmål om feiing

Feierne får mange spørsmål - om montering av ildsted, krav til vedovner og om selve feiingen. Ålesund kommune har ei forskrift som sier litt om både eiers og kommunens plikter i forbindelse med feiing. Link til forskriften  (https://lovdata.no/dokument/LF/forskrift/2019-11-14-2193)

feiing på takJeg skal installere et nytt ildsted - hva er kravene?

Ildstedet kan monteres selv, det stilles ingen formelle krav til montør av ildsted, men brannvesenet anbefaler å bruke kvalifisert montører. Et ildsted har mange sikkerhetskrav som skal hindre at brann oppstår. Det er spesielt viktig at disse blir fulgt.

- Monteringsanvisning inneholder viktige sikkerhetskrav og må følges
- Generelle ildstedsregler gjelder dersom ikke annet er beskrevet i monteringsanvisningen.
- Skorstein skal dimensjoneres i forhold til ildstedet
- Nye ildsted skal være godkjent av et akkrediert selskap (eks. SINTEF)

Ved installasjon av nytt ildsted SKAL eier melde til kommunen.Jf forskrift om brannforebygging §2-6. 

Meldingsskjema sendes til Ålesund Brannvesen KF gjerne elektronisk på mail adresse brannvesenet@aabv.no  

 

Nedenfor finner du mer informsjon dersom du skal montere ildsted, rehabilitere skorstein, bygge ny skorstein mm. fra Feiermesternes Landsforening.

Les mer om Ildsted

Les mer om rehabilitering av skorstein

Les mer om oppføring av ny skorstein

Hva er viktig å huske på ved montering av ildsted?

Følg monteringsveiledningen. Brannmuren må være minimum 10cm tykk, bestående av enten Leca, ytong, siporex eller lignende. Utføres dette arbeidet selv må du sende melding om nytt ildsted til brannvesenet.

Foretar dere kontroll av ildsteder?

Ja, vi foretar kontroll av ildsted. I Plan og Bygningsloven stilles det ikke krav til montør av ildsted, men brannvesenet anbefaler å bruke kvalifiserte installatører. Det er viktig å merke seg at de tekniske bestemmelsene ifølge med installasjon av ildsted gjelder fult ut.

Produktdokumentasjon for vedovner

Selv om et produkt omsettes i Norge, er det ikke gitt at produktet kan brukes i byggverk i Norge. Vedovner er et godt eksempel på forskjellen mellom omsetning og bruk av produkter til byggverk.  Alle byggevarer skal ha tilfredsstillende produktdokumentasjon før omsetning og bruk i byggverk i Norge.

Hva betyr det konkret for vedovner?

Når det finnes en harmonisert produktstandard for en byggevare, skal den legges til grunn for utarbeidelse av produktdokumentasjonen. For vedovner finnes det en harmonisert produktstandard, NS-EN 13240 (ildsteder for romoppvarming i boliger fyrt med fast brensel).

Produktstandarden NS-EN 13240 åpner for at medlemsstatene kan kreve egne målinger for partikkelutslipp. I Norge skal utslipp av partikler fra ildsteder ikke overstige verdier som er gitt i den norske standarden NS-3059 (lukkede vedfyrte ildsteder – røykutslipp – krav). Denne standarden er basert på en særnorsk testmetode som er representativ for hvordan vi fyrer i Norge.

Er  CE-merking for vedovner godt nok?

CE-merkingen for vedovner er ikke nok. CE-merking betyr at produsent tar ansvar for at vedovnen er i samsvar med NS-EN 13240. Men for vedovner er CE-merkingen ikke. Grunnen til dette er at CE-merkingen ikke sier noe om hvorvidt vedovnen oppfyller det norsk kravet til partikkelutslipp, den sier bare at produktet oppfyller krav i NS-EN 13240.
Selv om andre EØS-land, som for eksempel Østerrike, også setter miljøkrav til vedovner, er ikke dette tilfredsstillende. Unntaket er om det kan dokumenteres at vedovner oppfyller det norske kravet til partikkelutslipp ved bruk av den norske testmetoden.

Hvordan vet man at vedovner oppfyller det norske kravet til partikkelutslipp?

Det må foreligge en testrapport på bakgrunn av NS 3059. Med andre ord må vedovner være testet av tredjepartsorganer som er akkreditert for å utføre tester i henhold til det norske standarden NS-EN 3059. Det er bare SINTEF NBL i Norge, SP i Sverige eller Teknologisk Institutt i Danmark som er akkreditert for å utføre testen etter den norske metoden og som derfor kan utstede testrapporter i henhold til NS 3059.

Hvorfor er ikke feiing utført?

Årsaken i de fleste tilfellene har vært at det ikke finnes godkjent takstige m.v.
I arbeidsmiljøloven med forskrifter og forskrift om helse-, miljø og sikkerhet stilles det krav til arbeidstakernes sikkerhet i deres arbeidssituasjon.
Huseier har rett til å få feiet, men ikke på bekostning av feierens sikkerhet. Dette medfører allikevel ikke at feieavgiften bortfaller dersom feiing ikke utføres, da det i henhold til lov om brann, eksplosjons og ulykke med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann og eksplosjonsvernloven) av 14. juni 2002, er det eier av bygningen som er ansvarlig for brannsikkerheten. Dette medfører blant annet at huseier forplikter å sørge for at feieren ferdes trygt på taket, uansett årstid og føreforhold, slik at feiing kan utføres. (Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn av 26 juni 2002).

Hvis feieren ikke får utført feiing pga. manglende adkomst, legger de igjen denne brosjyren. Ta da kontakt på det telefonnummeret som står der og avtal ny time, evt. avklar hva som må til for at feiing kan utføres.

Hva er kravene til godkjent takstige og løs stige?

  • For at takstigen skal være godkjent må følgende være i orden:
    Takstige som benyttes skal være typegodkjent og må monteres i henhold til monteringsanvisning fra produsent av stigen.
  • Takstigen skal være festet i bærende konstruksjon (takstoler). Takstiger av tre, eller takstiger som er festet med bøyle over mønet eller i kjetting rundt pipe er ikke godkjent.
  • Tak som har helling utover (uansett hellingsgrad), skal ha fastmontert stige opp forbi pipen.
  • Takstige skal være slik utformet at adkomst fra stige opp til tak, over til takstige, kan foregå på en sikker måte.
  • Avstand trinn/takbelegg skal være så stor at foten får skikkelig feste.

Har bygget flere piper skal det enten være stige opp til hver pipe, eller det skal være sikker adkomst mellom pipene i form av gangbru eller lignende.

  • Videre gjelder følgende:
    Der gesims-høyden er over 5 meter skal det være montert typegodkjent sklisikring for feste av løs stige.
  • Dersom pipa er høyere enn 1,2 meter over tak, målt på pipens korteste side, skal det være montert feieplattform. For denne gjelder også at den skal være typegodkjent og montert i henhold til monteringsanvisning.
  • På tak med to eller flere piper må det monteres enten typegodkjent takbru mellom pipene, eller det må finnes takstige til hver enkelt pipe. For takbru gjelder også typegodkjenning og montering i henhold til monteringsanvisning.
  • Også løs stige som benyttes opp til tak skal være typegodkjent. Trestiger er ikke godkjent. Det er også viktig at stigen er satt stødig opp, og at den er høy nok til å rekke ca. 1 meter over tak. Alt typegodkjent stigemateriell skal være merket med produsentens navn, varemerke, og identifikasjonsnummer, og skal være påført leverandørens merke. Det vil være en forutsetning for å få feiet at det finnes godkjent stigemateriell.

Når kommer feieren?

Ålesund brannvesen skal sørge for feiing 2. hvert år og tilsyn med fyringsanlegget minimum hvert fjerde år, eller ved behov. Hvor ofte det skal feies, avhenger av boligens oppvarmingssystem, sotmengde mv. Tjenesten gjelder bare helårsboliger. Fritidsboliger er unntatt lovpålagt feiing, men kan utføres etter avtale, mot fastsatt satser.

Må jeg være hjemme når feieren kommer?

Ja, hvis vi skal få utført tilsyn av brannsikkerheten i boenheten, samt kontrollere om det er behov for feiing av skorstenen. Feiing av skorstein kan bli utført uten at du er hjemme, dersom det er avtalt med feieren.

Hvordan varsler dere at feieren kommer?

Normalt varsles det ved feiing en dag før, og ved tilsyn av fyringsanlegg 2-3 dager før. Du vil få SMS fra feieren, for å få direkte kontakt med feiren kan du enten ringe eller sende SMS til nummeret som er oppgitt i SMSèn.

Hva innebærer feiing?

- Feiing omfatter feiing av pipeløp,kanaler og røykrør samt uttak av sot.
- Dersom sot skal fjernes må eier eller representanter for eier være tilstede. Om ikke feieren kommer inn, og ikke får gjort denne delen av sitt arbeid er eier selv ansvarlig for å fjerne soten.
- Dersom ingen er hjemme ved feiing må eier på forhånd ha bekreftelse at det er klargjort for feiing.
- Dersom tiden som er varslet ikke passer, kan ny time bestilles.

Hvor lang tid pleier det som regel å ta?

Feiingen kan ta fra 10-30 minutter, avhengig av om huseier har tilrettelagt for feieren og om man har mange spørsmål angående brannsikring av bolig. Selve feiejobben tar som regel toppen 10 minutter, men dette avhenger av røyk-kanalens lenge og beskaffenhet.

Jeg har fyringsproblemer. Hva kan det skyldes?

Om røyk kommer ut av ildstedet, kan det tyde på undertrykk - for lite venitlasjon i rommet. For dårlig ventilasjon kan også skyldes kjøkkenvifte eller mekanisk avtrekk, som stjeler luft fra rommet hvor ildstedet er plassert.
Husk fuktig ved gir dårlig forbrenning. I tillegg til at du får mindre varme enn du får fra tørr ved, kan i tillegg forårsake bekdannelse som igjen kan medføre skorsteinbrann.

 

Ofte stilte spørsmål om fyrverkeri og flyvende lanterner

Når er det lov til å sende opp fyrverkeri?

fireworks 143317 1280 free download pixbayPå nyttårsaften er det lovlig å sende opp fyrverkeri mellom kl 18.00-02.00. Utover dette kreves det tillatelse fra politiet. Dersom det gis tillatelse fra politiet skal det sendes melding til brannvesenet. Brannvesenet kan dersom værforholdene gjør det nødvendig nekte oppskyting av fyrverkeri.

Er det lov til å sende opp kinesiske lykter / flygende lanterner?

Vi gir ikke tillatelser på forespørsler om å sende opp kinesiske lykter / flyvende lanterner på grunn av brannfare. Forskrift 26.juni 2002 nr 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn § 8-2 angir at: «Det er forbudt å gjøre opp ild eller behandle ting som representerer en brannfare utendørs under slike forhold eller på en slik måte at det kan føre til brann. Oppgjort ild må ikke forlates før den er fullstendig slukket».

Brannvesenet definerer disse lanternene som en stor brannrisiko. Man har ingen kontroll på hvor de lander, og man vet ikke om de er slokket når de lander. De kan derfor antenne en brann uten at man vet om det. I tillegg ser etaten det i sammenheng med de generelle aktsomhetsbestemmelsene i lovverket, jf. brann- og eksplosjonsvernloven § 5 hvor: «Enhver plikter å vise alminnelig aktsomhet og opptre på en slik måte at brann, eksplosjon og annen ulykke forebygges.»

Ofte stilte spørsmål om rømningsveier i bolig

rømningsvinduEr det krav til at soverom skal ha vindu som rømningsvei?

Det er ikke krav til at ethvert soverom skal ha vindu som rømningsvei. Iht dagens regelverk skal det fra branncellen (boligen/leiligheten) være tilgang til to uavhengige rømningsveier eller direkte tilgang til sikkert sted. Utover dette må minst annethvert rom for varig opphold ha rømningsvindu.

Hvordan skal vindu som rømningsvei være utformet?

Avstand fra golv til underkant av vindusåpningen bør være maksimalt 1,2 m med mindre det er truffet tiltak for å lette rømning. Rømningsvindu må ha høyde minimum 0,6 m og bredde minimum 0,5 m. Summen av høyde og bredde må være minimum 1,5 m. Svingvinduer med dreieakse, må ha tilsvarende effektiv åpning. Vindu i skrå takflater er vanligvis ikke egnet som rømningsvindu

VTEK § 11-13 Figur 5: Minimumsmål (fri bredde og høyde) for rømningsvinduer.vindu VTEK 11-13

 

Er det krav til stige når vindu er tilrettelagt som rømningsvei?

Fra bolig kan utgangen være rømningsvindu som har underkant til og med 5,0 m over planert terreng, eller til og med 7,5 m over planert terreng dersom det er atkomst til fastmontert stige med ryggbøyler. Ved større høyder må det være atkomst fra rømningsvindu til utvendig trapp. Utfellbare stiger uten ryggbøyler og redningsliner som selges kan benyttes som supplement dersom der er under 5,0 m ned til planert terreng.

 

Ved ombygninger eller bruksendringer - hvor kan vi henvende oss for å få informasjon om krav til brannsikring?

Plan- og bygningsetaten skal svare på henvendelser tilknyttet bruksendringer og ombygging. I forbindelse med slike saker skal det engasjeres brannteknisk rådgiver som beskriver krav/løsninger. Kontakt servicetorget på telefon 70 16 20 00. 

En finner Forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) på Direktoratet for byggkvalitet sin hjemmeside, se kapittel 11 Sikkerhet ved brann.
http://dibk.no/no/BYGGEREGLER/Gjeldende-byggeregler/Veiledning-om-tekniske-krav-til-byggverk/

Brannvesenet kan være behjelpelig med å henvise til hvor i forskriften enkelte krav står.

 

 

 

Ofte stilte spørsmål om sameier/borettslag/styrer

Hva er styrets plikt når det gjelder røykvarslere og slokkeapparater?

BrannslokkerStyret i borettslag og sameier har en plikt til å ha rutiner for regelmessig kontroll og vedlikehold av røykvarslere og slokkeapparater i fellesarealer og boenheter.

Trenger vi HMS i borettslag og sameier?

Borettslag og sameier faller inn under virksomhetsbegrepet; Med virksomhet menes ethvert offentlig og privat foretak, uansett om foretaket er etablert med henblikk på forretningsmessig fortjeneste eller ikke ( Brann og eksplosjonsvern loven § 4 punkt F).

Virksomheten plikter å gjennomføre et systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid (internkontroll) Det skal kunne dokumenteres ovenfor tilsynsmyndighetene at loven, forskrifter og enkeltvedtak blir etterlevet. (Brann og eksplosjonsvern loven § 8 )

Hva kan lagres i rømningsvei?

Det skal ikke lagres noe brennbart i rømningsvei. Det skal heller ikke lagres noe som er til hinder for trygg og sikker rømming. Som hovedregel bør du ikke lagre noe der. Husk at ved en brann kan situasjonen være uoversiktlig.

Kan vi grille på terrassen?

Brann- og redningsetaten anbefaler ikke bruk av kullgrill på terrasse / balkong. Gass- eller elgrill kan benyttes der dette er tillatt. Det er styret i borettslag/samier som lager regler for bruke av grill. NB: Husk å ikke lagre gassbeholderen i kjeller eller på loft.

Kan vi bestille tilsyn/kontroll av brannsikkerheten i hjemmet fra Brann- og redningsetaten?

Brann- og redningsetaten utfører regelmessig tilsyn i de boenheter som har ildsteder, de som bor i byens eldre bygårder og byens særskilte brannobjekter. Utover dette rykker etaten ut ved bekymringsmeldinger og ved nød. Vi oppfordrer folk til å ta kontakt med konsulentselskaper som jobber med brannteknisk gjennomgang for å kartlegge brannsikkerheten i egen boenhet/bygård/sameie/borettslag ettersom etaten ikke utfører slike tjenester selv.

Vi ønsker derfor å informere borrettslag og sameier om undervisningsopplegg som Norsk brannvernforening og Tryg Forsikring har utarbeidet vedrørende HMS-arbeid i boligselskaper.
Opplegget består av brosjyren "Ta sikkerheten på alvor!".  Vi håper dette vil være til hjelp og inspirasjon, slik at du kan bidra til gode og trygge boforhold i boligselskapet!
 
» Last ned brosjyre 
» 
Last ned sjekk internkontrollen i borettslag,sameier og vel

Les også vår generelle pdfbrosjyre rettet til borettslag og sameier.

Brannvernforeningen har forslag til skjemaer og plakater som kan hjelpe i HMS arbeidet i ditt borettslag. Les også artikkelen brannverndokumentasjon.

Les også:

HMS i boligselskap

Ofte stilte spørsmål om varsling og slokkeutstyr

Hva er krav til varslings- og slokkeutstyr i boliger?

Røykvarsler testAlle boenheter skal ha minimum en fungerende røykvarsler i hver etasje som høres i alle rom og et brannslokningsapparat eller husbrannslange som rekker til alle rom. 

Varslingsutstyr?

  • Det er påbudt med minst én røykvarsler i hver etasje, som skal kunne høres fra alle soverom med dørene lukket.
  • Husk å bytte batteri en gang per år, eller etter behov. 1. desember er røykvarslerens dag og en fin anledning for å gjøre dette
  • Røykvarslere bør testes én gang pr. måned og etter alle ferier. En røykvarsler har en levetid på ca. 10 år, med mindre annet er spesifisert fra produsenten
  • Brannvesenet anbefaler at du har røykvarsler i gang/stue, på kjøkken og på hvert soverom
  • Røykvarslerene bør være seriekoblet, så alle utløses samtidig. Seriekoblede røykvarslere finnes også som trådløse
  • Om du bor i en 2- eller 4-mannsbolig eller rekkehus bør du alliere deg med naboen og investere i felles, seriekoblet varslingsutstyr
  • Røykvarsler monteres i tak, minimum 50 cm ut i fra vegg. Husk å se etter CE-merket (godkjenning)


Slokkeutstyr?

De vanligste slokkemidlene i norske hjem er brannslokningsapparat (pulver eller skum) og/eller husbrannslange. Slokkeutstyret er ment som førsteinnsats ved et eventuelt branntilfelle, hvor personer som bor i boligen skal kunne utføre enkelt slokkearbeid før brannvesenet kommer. Det er viktig å ha rask tilgang på slokkeutstyret, og samtidig sørge for at det blir vedlikeholdt etter de kriterier som stilles i lovverket.

Hva bør jeg betale for et slukkeapparat?

Når en skal velge et slukkeapparat bør en se på merking av slukkeeffekten, og ikke prisen. Effektklassen til en brannslukker er et mål på hvor stor brann man kan slukke. To 6 kilos pulverapparater kan se helt like ut, men det kan være forskjell på hvor effektive de er i en brannsituasjon.Når en skal kjøpe et 6 kilos pulverapparat bør en se etter merket 55A.Velger en at skumapparat er minimumskravet 6 liter med slokkeeffekt 21A i bolig, men det anbefales å skaffe et på 9 liter, ettersom skumapparater har noe lavere slokkeeffekt enn pulverapparater.

Effekt

Anbefaler dere skum eller pulver apparat?

Både skum og pulver har sine fordeler og ulemper. Det viktigste er at en velger et apparat med tilstrekkelig slokkeeffekt. Under er begge typer beskrevet:

Pulverapparat (ABC-pulverapparat)

Et pulverapparat består av en beholder med pulver som drives ut ved hjelp av trykkluft når apparatet utløses. I en bolig skal et godkjent pulverapparat være på minst 6 kilo.
Fordeler: Stor og rask slokkeeffekt ved riktig bruk. Pulveret kveler en brann effektivt. Egnet mot de fleste typer branner.
Ulemper: Apparatet tømmes raskt - et 6 kilos pulverapparat er tomt på 10-20 sekunder. Pulveret medfører behov for omfattende rengjøring etter bruk. Kan ødelegge elektriske apparater.

Skumapparat

Et skumapparat inneholder vannbasert skum som slokker brann ved kvelning og nedkjøling samtidig. I en bolig anbefales det å ha et skumapparat på minst 9 liter, ettersom skumapparater har noe lavere slokkeeffekt enn pulverapparater. Skumapparater på 6 liter med slokkeeffekt 21A er minimumskravet i en bolig.
Fordeler: Egnet mot branner i fast materiale og brannfarlige væsker. Kan normalt brukes mot branner i elektriske anlegg opp til 1000 Volt (spør leverandør ved kjøp). Avkjølingseffekten gjør at det normalt ikke er behov for etterslokking med vann. Lettere rengjøring etter bruk enn ved bruk av pulverapparat
Ulemper: Apparatet tømmes relativt raskt (20-30 sekunder for et 9 liters skumapparat). Apparatet kan ikke oppbevares i temperaturer under 0 °C. 

Er brannteppe et godt alternativ for å slukke en brann?

Et brannteppe kan ofte være et greit supplement som tilleggsutstyr, men må komme i tillegg til det lovpålagt slokkeutstyr.Et brannteppe er laget av glassfibermateriale med sterk brannmotstand. Det er lett å håndtere og er effektiv mot små branner i startfasen. Den krever derimot at brannen oppdages tidlig og er uegnet mot større branner. Det er også en fare for at brannen blusser opp igjen når teppet fjernes. 

Brannskum på boks, er det effektivt?

Dette kan ikke erstatte lovpålagt slokkeutstyr, men kan ofte være et greit tilleggsutstyr. Spesielt for eldre og andre mennesker med bevegelighetsvansker, som kan ha vanskelig for å løfte og håndtere apparater, vil dette være et hensiktsmessig supplement.

Hvor bør et slukkeapparat oppbevares?

Et slukkeapparat bør plasseres slik at den er lett tilgjengelig når brann oppstår. Det er også viktig at den er fastmontert til vegg slik at den ikke kan flyttes på. Når uhellet først skjer vil mange oppleve det som en stresset situasjon og slukkemidlet bør da være på en kjent plass.De fleste velger å plassere den i gangen, da dette ofte er en sentral plass til øvrige rom. Dersom en har flere slukkeapparat eller andre typer slokkemidler (som brannteppe)
anbefales dette oppbevart på/ved soverommet. Dersom en våkner om natten av brannvarsleren vil en da være mer forberedt til å slukke brannen.

Hvor kan vi få gjennomført kontroll og service av brannslokningsapparater?

Spjelkavik Brannstasjon gjennomfører slike kontroller, ta kontakt på 70 16 32 45

Hvor ofte må vi sjekke brannslokningsapparater?

Kontroll av pulverapparter skal utføres hvert 5. år med service hvert 10. år av en autorisert fagperson (NB! For skum gjelder hvert 2. år og service hvert 5. år). Videre oppfordres det til selv å gjennomføre en kvartalssjekk av manometerpil (stå på grønt felt), at splinten sitter i, og at det ikke er hull eller sprekker i slangen. For de som har pulverapparater kan det samtidig være lurt å snu apparatet på hodet 2-3 ganger for å forhindre at pulveret pakker seg i kolben.

Hvor kan vi levere fra oss gamle brannslokningsapparater?

Gamle brannslokningsapparater kan leveres på Bingsa miljøstasjon

Les mer om dette på nettsiden Sikker hverdag